horse skull

Hesten er 4,5 mill. år gammel

Genetisk kartlegging av 700 000 år gamle skjelettrester fra en hest er siste innslag fra et nytt forskningsfelt der ekspertene går på jakt etter biologiske spor i fossiler.

25. november 2013 av Rasmus Kragh Jakobsen

DNA, proteiner og molekyler kommer til å ligge øverst i verktøykassen for fremtidens arkeologer og paleontologer.

Ny og følsom teknologi viser at det finnes myke organiske spor i mye eldre forsteinede benrester enn forskerne har trodd var mulig til nå.

Nylig har et team eksperter ved Københavns Universitet kartlagt et hestegenom som er hele 700 000 år gammelt – over 10 ganger eldre enn noen tidligere genomer inklusive vår egen slektning neandertalerens.

Genetisk verkstedshåndbok

Et genom er en slags genetisk verkstedshåndbok over en organisme. Med tilgang til hele hestens emneregister kan forskerne blant annet fastslå at hestens utviklingshistorie begynte for hele 4,5 mill. år siden.

Dermed er den dobbelt så gammel som man hittil har trodd. Genomet avslører også at den mest opprinnelige hesten som finnes i dag, er Mongolias såkalte przewalski-hest.

Der andre "ville" hester fra f.eks. Nord-Amerika og Australia i virkeligheten nedstammer fra tamme hester, er przewalski 100 pst. ren villhest.

Immunforsvar er

avgjørende Hesten er et skoleseksempel på hvordan evolusjon foregår, og forskerne kan bl.a. se noen molekylære ting som har vært avgjørende for at hesten overlevde og ble den hesten vi kjenner i dag.

Ved å sammenligne arvematerialet med genomene fra et esel, fem nåtidige tamhester og en ”bare" 43 000 år gammelt fossil hest kan de se at særlig luktesansen og immunforsvaret har vært avgjørende.

Områder av genomet som bærer gener som er involvert i de to tingene, har nemlig stort sett ikke endret seg de siste 700 000 årene.

Det betyr at det har vært en sterk seleksjon for god luktesans og godt immunforsvar, og bare de hestene som hadde best luktesans og ble minst syke, har overlevd og gitt sine gener videre.

Molekyler er tidsmaskin

Men det viktigste ved genomet er selve alderen på 700 000 år, som viser at DNA og andre molekyler er en tidsmaskin som åpner et vindu dypt inn i forhistorien.

Rapportens hovedforfatter, professor Eske Willerslev ved Center for GeoGenetik på Statens Naturhistoriske Museum i København, mener at forskerne kan kartlegge et genom 1,2 millioner år tilbake i tid og kanskje enda lenger bakover under bedre forhold.

"I Antarktis er det jo mye kaldere permafrost, og jeg ville slett ikke bli forbauset om man kan gå 2 mill. år bakover i tid", sier Willerslev.

Proteiner ser lenger bakover

Men der DNA kanskje ikke kan se lenger bakover enn 2 mill. år, har forskerne begynt å få øynene opp for en klasse molekyler som ser ut til å kunne ta oss tilbake til en helt annen tidsalder: Proteiner.

Amerikanske forskere har bl.a. funnet enkle benproteiner i dinosaurfossiler som er hele 68 mill. år gamle. Andre har funnet molekyler i sjøliljer som er ubegripelige 340 mill. år gamle.

Molekyl-etterforskerne har fått øynene opp for fossilenes skjulte spor, og bare teknologien setter grenser for hvor gammel informasjon de kan lese.

I det nye nummeret av Illustrert Vitenskap kan du lese mer om perspektivene for proteinene og møte de molekylære detektivene.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: