Galleri: Dovendyr på sanatorium

Dovendyret er formet til et stressfritt liv i, men ofte er det ikke slik lenger. Mennesket har felt skogene og utsatt dyrene for både forakt og mishandling. I Costa Rica forsøker en kombinert helsestasjon og reservat å gi dyrene en ny sjanse.

2. april 2012

Sett fra et menneskelig synspunkt lever dovendyr et fullstendig sorgløst dagdriverliv: De gjør ikke annet enn å klatre langsomt rundt i trekronene og spise blader. Dovendyrene, som lever i jungelen i Sentral- og Sør-Amerika, er dessuten einstøinger, derfor ser de hverandre bare sjelden og kommer ikke opp i slåsskamper.

Riktignok er de forsvarsløse, men de lever høyt oppe i tretoppene, og de færreste rovdyr når dem. Slik har dovendyr klart seg bra i millioner av år, men nå er det slutt. Dovendyrene har problemer i vår moderne verden.

Flere og flere dovendyr mister livet i takt med at skogområder blir ryddet til landbruk, veier og bebyggelse. En del blir for eksempel drept når trærne de henger i blir felt. Samtidig blir dyrenes territorier kuttet i stadig mindre biter slik at dovendyrene må ned på bakken når de skal fra tre til tre. På bakken blir de lett ofre for både biler og rovdyr. Og selv om trærne blir stående, kan de støte på strømledninger som ligner snarveier til neste tre, men som i virkeligheten er dødsfeller.

Dovendyrene er imidlertid ikke helt uten forbundsfeller. Siden 1992 har Judy Avey-Arroyo drevet dovendyrreservatet ”The Sloth Sanctuary of Costa Rica”, der skadede og foreldreløse dyr får pleie og stell og om mulig blir satt ut i naturen igjen. Reservatet kom opprinnelig i gang ved en ren tilfeldighet.

Judy Avey-Arroyo, som tidligere drev et lite hotell med guidede turer i regnskogen på stedet, fikk i 1991 overdratt en foreldreløs dovendyrunge som var blitt funnet av noen jenter. Ungen ble en stor turistattraksjon, og det varte ikke lenge før flere dovendyr fant veien til Judy Avey-Arroyo. I 1992 ble reservatet endelig offisielt åpnet, og senere er det blitt utvidet.

Mennesker mishandler dyrene

Menneskenes byggeaktiviteter er ikke det eneste problemet for dovendyrene – faktisk er menneskets holdning til dyret ofte den største trusselen. Selv om dovendyr er forholdsvis vanlige i mange søramerikanske land, er de utsatt for overtro og fordommer. Dyrene blir oppfattet som dovne og derfor ikke respektverdige.

Det har ført til utallige tilfeller av grov mishandling, forteller den britiske zoologen Rebecca Cliffe ved Swansea University i Wales. Hun har arbeidet på reservatet som ledd i et forskningsprosjekt ledet av Rory Wilson. Cliffe opplyser at senteret har fått inn dovendyr som er blitt slått med køller, brukt som fotballer eller har fått satt fyr på pelsen.

I begynnelsen konsentrerte helsestasjonen innsatsen om stell og rehabilitering av de innleverte dyrene. Deretter gikk man i gang med en opplysningskampanje for skolebarn, som skulle lære dem at dovendyr spiller en stor rolle for økologien i regnskogen og for balansen i naturen generelt. Kampanjen har allerede hatt betydning i Costa Rica, forteller Judy Avey-Arroyo. Antallet mishandlede dyr som leveres inn til helsestasjonen, har sunket betydelig.

I takt med at flere og flere dovendyr nådde frem til The Sloth Sanctuary, ble det klart at eksisterende kunnskaper om dovendyrenes biologi og utbredelse var ekstremt mangelfulle. Man visste for eksempel stort sett ingenting om dyrenes atferd eller om hvordan de utvikler seg i de første leveårene. Og siden det ikke finnes nøyaktige bestandsoversikter over mange av dovendyrartene, vet man heller ikke om noen av dem er truet, og i så fall hvor sterkt truet de er.

Forskergruppen ved Swansea University forsøker å rette opp dette. Voksne dyr som settes ut i naturen igjen, blir utstyrt med avanserte radiosendere som kan gi detaljerte opplysninger om dyrenes bevegelser døgnet rundt. Overvåkingen har avklart et spørsmål som lenge har opptatt de ansatte ved helsestasjonen.

Mens det har vært uten problemer å gjenutsette voksne dyr i naturen, har suksessraten for unger vært svært lav. Det er ikke vanskelig å passe dem i fangenskap, men de kan ikke klare seg selv hvis de etterpå skal leve i vill tilstand.

Årsaken er at ungene er helt avhengige av å lære riktig kosthold. Det har nemlig vist seg at dovendyr bare spiser blader fra åtte–ti bestemte trær, til helt bestemte tidspunkter og i en bestemt rekkefølge. Mange trær i regnskogen er giftige, men det endrer seg i løpet av året, og det gjør rekkefølgen viktig.

Foreløpig er det bare voksne dyr som kan lære opp ungene, men både forskerne og dyrepasserne håper at problemet vil løse seg. Da vil fremtiden for både Costa Ricas som resten av verdens dovendyr se mye lysere ut.

Judy Avey-Arroyo with sloth

Tyve år i frontlinjen for de langsomme dyrene

Hvem: Judy Avey-Arroyo har med sine medarbeidere drevet ”The Sloth Sanctuary of Costa Rica” siden 1992.

Hvor: Reservatet og helsestasjonen ligger i Costa Rica nær kysten ut mot Karibhavet.

Hva: På helsestasjonen blir skadede og foreldreløse dyr tatt i pleie og fostret opp. Dyrene kan settes ut igjen i skogen omkring, som er et reservat for viltlevende dovendyr.

Foto: Suzi Eszterhas/Minden Pictures

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: