Takah?

Newzealandsk takahe døde ut tre ganger

11. mai 2011 av Lars Thomas

Den sørafrikanske antilopen blåbukk ble utryddet allerede i 1799. Funn av benrester har vist at den hadde vært i tilbakegang i flere tusen år, trolig på grunn av klimatiske endringer, da de første europeiske kolonistene i Sør-Afrika støtte på den, men den fikk raskt et siste puff da nybyggerne gikk i gang med en systematisk nedskyting av blåbukken for å skaffe mer jord til dyrking og beite for kvegflokkene.

Man skal imidlertid likevel passe seg for å erklære en dyreart for utryddet. Flere arter har dukket opp flere tiår, eller til og med hundreår etter at de offisielt har vært erklært utdødd. For noen dyrearter er det nærmest gått sport i forsvinningsnumrene. Den newzealandske fuglen takaheen rakk for eksempel å bli erklært utdødd tre ganger før den ble gjenfunnet for foreløpig siste gang i 1948. Bestanden teller i dag 200 individer.

Ett av tre utryddede pattedyr dukker opp igjen

Hittil har ingen forskere interessert seg for om det var noe system i disse ”utryddelsene” og gjenoppdagelsene, men nå har de to australske biologene Diana Fisher og Simon Blomberg oppdaget at det faktisk er tilfellet. Fisher og Blomberg undersøkte data for 187 pattedyrarter som på forskjellige tidspunkter har vært erklært utdødd, og avslørte at rundt en tredel, helt nøyaktig 67 arter, senere er blitt gjenoppdaget. Det var dessuten på langt nær tilfeldig hvilke arter som ble gjenfunnet.

”Man skulle tro at dyrenes størrelse skulle spilt en rolle,” sier Diana Fisher, ”men det ser ikke ut til å være tilfellet. Store dyr har ikke spesielt større sjanse for å bli gjenoppdaget enn små dyr.”

Til gjengjeld spiller artens utbredelse og ikke minst årsaken til utryddelse en stor rolle. Arter som opprinnelig levde spredt over store utbredelsesområder, og som forsvant fordi levestedene ble ødelagt, har større mulighet for å overleve i det skjulte enn dyr som levde i avgrensede områder og forsvant på grunn av jakt eller konkurranse fra andre arter. Forskerne kunne også fastslå at dyr som blir gjenfunnet, som oftest dukker opp igjen i utkanten at det opprinnelige utbredelsesområdet eller på steder der de tidligere ikke er registrert.

”På tross av våre resultater er det likevel ingen tvil om at det fortsatt går sterkt tilbake for Jordens dyreliv,”sier Diana Fisher.

De to forskernes resultater har ikke bare teoretisk interesse. De gir også forskerne en idé om hvor det best kan lønne seg å konsentrere innsatsen for å gjenfinne ”utdødde” arter. Ifølge australiernes teori er det for eksempel ingen grunn til å kaste bort mer tid på å lete etter tasmansk pungulv. Den ble for det første utryddet på grunn av jakt og er for det andre blitt lett etter utallige ganger uten hell. Det vil lønne seg mye bedre å bruke kreftene på arter som forsvant sammen med sine levesteder. For kanskje gjemmer de seg ennå der ute et sted.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: