Åtte ben og to gir

Ekstremt vesen vekket til live etter 30 år

Bjørnedyr kan overleve nedfrysing, koking og ekstremt trykk. Og nå har de små vesenene slått en ny rekord.

21. januar 2016 av Anders Bruun

Bjørnedyr er verdens mest hardføre dyr

De ser rare ut og ligner nærmest en krysning mellom en støvsugerpose og en seigmann. Men man har visst lenge at man ikke skal undervurdere bjørnedyr.

Tross deres joviale utseende og en størrelse på maksimalt 1½ milimeter har bjørnedyr vist seg å kunne tåle ekstreme forhold: Nedfrysing, oppvarming, radioaktiv stråling, ekstremt trykk og vakuum er bare noen av strabasene bjørnedyr er sluppet fra med deres diminutive liv i behold.

Men nå har bjørnedyrene overrasket enda en gang. Forskere har tint opp et bjørnedyr som har ligget nedfrosset i 30 år. Og ikke nok med at bjørnedyret levde og hadde det bra: Det produserte dessuten egg og fikk unger. Bjørnedyrenes rekord hittil var 10 års nedfrysing.

I ett gram mose kan det leve 20 000 bjørnedyr. De fleste arter er da også nærmest usynlige for det blotte øye, og de største måler bare 1,5 mm. Foto: Science Photo Library

Funnet i Antarktis

En novemberdag i 1983 ble to bjørnedyr samlet inn på Showa-stasjonen i Antarktis, og sammen med et bjørnedyregg ble de lagt i en dypfryser ved minus 20 grader.

Over 30 år senere, i mars 2014, tinte forskere fra det japanske instituttet for polarforskning opp dyrene. Det ene eksemplaret klarte ikke opptiningen og døde, mens det andre bjørnedyret var på bena og i fin form i løpet av en uke. Det var faktisk i så god form at det i løpet av kort tid hadde produsert 19 egg, hvorav 14 av dem ble til sunne, friske unger.

Det nedfrosne egget ble også tint opp, og etter kort tid ble det klekket ut en bjørnedyrunge som senere produserte 15 egg, hvorav syv ble til friske unger.

Bjørnedyr er levende døde

Bjørnedyrenes forbløffende evne til å tåle ekstreme forhold skyldes at de kan gjennomgå en prosess som kalles kryptobiose. I denne tilstanden trekker bjørnedyrene inn sine åtte ben så de ligner en tønne og senker livs- og stoffskifteprosessene ned til 0,01 % av det normale. De går i dvale.

Men når de ytre forholdene tilsier det, våkner de, stikker bena ut og gjenopptar livet sitt.

Nøyaktig hva som gjør bjørnedyr i stand til kryptobiose, vet ikke forskerne. Men man håper at mer kunnskap kan øke forståelsen for grensene for liv, og hvis man kan avsløre triksene til bjørnedyrene, kan det kanskje føre til nye fremskritt innenfor for eksempel nedfrysing av menneskelige organer.

Her lever det bjørnedyr

  • På bunnen av innsjøer

  • I havet, ned til 4,7 kilometers dyp

  • I atmosfæren – opptil 10 kilometers høyde

  • På toppen av verdens høyeste fjell. De er funnet i opptil 6,6 kilometers høyde, men kan også overleve på toppen av Mount Everest

  • I ørkenen, blant annet i uttørkede saltsjøer i Sahara

  • I Antarktis, på Grønlands innlandsis og på isbreer

  • I takrenner, strandsand og mose

Dette kan bjørnedyr tåle

I dvaletilstand kan bjørnedyr overleve ekstreme påvirkninger:

  • 1000 ganger mer stråling enn mennesker

  • Nedfrysing til -270 grader og oppvarmning til 151 grader celsius

  • Høyt trykk – opptil 6000 atmosfære

  • Lavt trykk, f.eks. i verdensrommet

  • Vakuum

Bjørnedyr har eksistert i en halv milliard år

De færreste mennesker har sett et bjørnedyr, for det krever normalt et mikroskop. De minste av de over 1000 kjente artene av bjørnedyr blir bare 0,05 mm lange, mens kjempene kan bli 1,5 mm lange.

Bjørnedyr hører dermed til de minste flercellede dyrene på Jorden. De er så små at de ikke behøver spesielle organer til å transportere oksygen rundt i kroppen, men kan forsyne cellene ved bare å la oksygenet trenge inn gjennom huden.

Bjørnedyr lever mange steder, blant annet i mose og lav, der de skaffer næring ved å suge til seg plante- og dyreceller.

Man regner med at bjørnedyr har eksistert i cirka 540 millioner år – godt og vel 300 millioner år før de første dinosaurene gikk på Jorden.

Du kan også teste kunnskapene dine om bjørnedyr og andre ekstreme overlevere

Gå ikke glipp av århundrets oppdagelse – bli med oss ut til forskernes frontlinje!

Få 3 utg. av Illustrert Vitenskap til 79,00. Klikk her.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: