Orangutanger lever i stammer

Indonesiske menneskeaper lever i små samfunn med egen kultur og redskapsbruk

1. september 2009

Orangutangen går for å være eneboeren blant apene, men ny forskning viser at den store apen faktisk er et utpreget sosialt vesen. Apen har omfattende kontakt med andre artsfeller, og livet igjennom lærer dyrene av hverandre. I over 30 år har et internasjonalt forskerteam overvåket viltlevende orangutanger på Borneo og Sumatra, og til forskernes store overraskelse har det vist seg at de forskjellige bestandene har utviklet sine helt egne kulturer. Faktisk råder apene over i alt 24 forskjellige atferdsmønstre som dyrene har lært seg ved å kommunisere med andre i flokken. Noen av atferdsmønstrene er praktiske og dreier seg om hvordan man ved hjelp av redskaper kan få lettere tilgang til mat, mens andre tilhører en mer uhøytidelig avdeling. Der er formålet lutter hygge og fornøyelse, som for eksempel å leke ved å hoppe av en fallende trestamme i siste øyeblikk, eller å utstøte en prompelyd med munnen når det er sengetid. En del av atferdsmønstrene går igjen i flere flokker, men de har ikke alltid samme betydning. Hvis en orangutang i den ene flokken for eksempel river over et blad, er det et signal om at han er klar til å pare seg. I en annen flokk er det bare et signal om at man er klar til å leke. Tidligere forskning har vist at også sjimpansene er kulturelle vesener. Med oppdagelsen av orangutangens komplekse atferdsmønstre mener forskerne nå at menneskets kultur har røtter så langt tilbake som for 14 millioner år siden, da orangutangen og de afrikanske menneske-apene ennå hadde en felles forfader.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: