Utryddede arter dukker opp igjen

Mange forskere mener at vi akkurat nå lever midt i den sjette masseutryddelsen. En tid der dyr og planter ­forsvinner i så høyt tempo at det kan sammenlignes med de fem tidligere tilfellene i Jordens forhistorie, da et stort antall dyregrupper forsvant. Denne gangen skyldes det bare ikke naturlige forhold, men først og fremst mennesket.

Det finnes flere forskjellige beregninger av hvor mange arter som er blitt utryddet siden 1500, som er det året forskerne bruker som utgangspunkt. Beregningene varierer, ikke minst fordi kunnskapene man har om de forskjellige dyre- og plantegruppene er svært forskjellige, men generelt går man ut fra at tusen arter eller flere er blitt utryddet de siste 500 årene.

Nå har imidlertid to australske biologer, Diana Fisher og Simon Blomberg ved University of Queensland, oppdaget at bildet kanskje ikke er fullt så dystert som det kan se ut til. Ved å gå gjennom data for 187 pattedyrarter som har vært erklært utdødd, avslørte de at en tredel av alle artene senere var blitt gjenoppdaget. Hvis det er et generelt mønster, er det ensbetydende med at mange av de dyrene som vi i dag regner for å være utdødd, kanskje i virkeligheten slett ikke er det.

Verdens tallrikeste fugl ble jaktet på til utryddelse

Utryddet eller utdødd er en uhyre definitiv betegnelse, men problemstillingen er ikke så enkel som man kanskje kunne tro, for når er en art egentlig utdødd?

Til midten av 1990-årene var det vanlig å erklære et dyr for utdødd hvis det ikke var blitt sett på 50 år. I dag benytter fors­kerne seg av en litt mer omfattende definisjon. Ifølge denne er et dyr utdødd først hvis det ikke er blitt sett innenfor en rimelig tidsramme som passer til artens livssyklus og livsform, og hvis gjentatte leteaksjoner etter dyret i dets kjente eller forventede leveområder på egnede tidspunkter til syvende og sist ikke har ført til observasjoner av noen individer.

Grovt sagt er det tre hovedårsaker til at dyr blir utryddet i dag. Levestedene kan bli ødelagt – av menneskelige aktiviteter som skoghugst, forurensning, forstyrrelser og bebyggelse, eller av klimatiske årsaker som klimaendringer og naturkatastrofer. De kan bli jaget bort av mennesker, enten som regulært jaktbytte, eller fordi de blir ansett for å være skadedyr som må utryddes. Til slutt kan de bli fordrevet av konkurrenter – noe som ofte skjer når mennesket innfører nye dyr i et bestemt område der de ikke naturlig hører hjemme.

For noen dyrs vedkommende har en kombinasjon av to eller flere faktorer vært årsaken til at de har forsvunnet. Et av de best kjente eksemplene på en art som ble utryddet på grunn av en kombinasjon av ødelagte levesteder og en ekstrem overdreven jakt, er den amerikanske vandreduen.

På 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet var de fleste vitenskapsfolk enige om at vandreduen var den tallrikeste fuglen som noen gang hadde eksistert. Fuglen ble jaktet på i et enormt omfang, og samtidig ble skogområdene som den foretrakk å hekke i, ryddet i et svært høyt tempo i takt med befolkningstilveksten i Nord-Amerika. Den siste vandreduen som man med sikkerhet kjenner til, døde i Cincinnatis zoologiske hage i 1914.