Myggplagen kan avskaffes

Myggen er et av verdens farligste insekter, for i tropene er den bærer av mange sykdomsfremkallende mikroorganismer. Den sprer blant annet malariaparasitter samt dengue- og gul febervirusene som hvert år smitter milli­oner av mennesker og dreper over én million, hovedsakelig barn.

Gjennom flere tiår har folk i tropene forsøkt å beskytte seg mot de farlige myggstikkene ved å sove under myggnett, smøre seg med myggmidler og sprøyte hus og bosteder med sterke og helseskadelige kjemikalier. Men det har på ingen måte vært tilstrekkelig til å holde de hardføre insektene unna.

Det skyldes blant annet at myggen har en svært raffinert luktesans, og det har lenge vært ansett for å være et mysterium hvordan myggen gjennom skyer av ulike lukter sporer treffsikkert opp sitt bytte. Imidlertid har forskerne nylig kommet litt nærmere et svar, og det åpner for nye måter å bekjempe den lille blodsugeren på.

Mygg går etter CO2-skyer

Myggens lukteorgan består av hund­revis av hule, hårlignende strukturer som er plassert på snabelhylsteret, følehornene og kjevepalpene. Hver struktur er utstyrt med duftfølsomme nerver, såkalte cpA-nerver, som sender et signal til hjernen når de påvirkes av et duftstoff. Mens følehornene kan snappe opp et utall av ulike dufter, kan kjevepalpene i hovedsak sanse karbondioksid (CO2).

De avgjørende elementene i myggens jakt på et bytte er varme, fuktighet og nettopp CO2. Mennesker og andre pattedyr gjør konstant oppmerksom på seg selv ved å sende skyer av CO2 ut av gapet for hvert utpust.

Vind bryter disse fuktige gassdampene ned i en serie av CO2-skyer som avbrytes av ren luft, og selv på langt hold er myggens nese følsom overfor strukturen i disse skyene.

Når cpA-nerven sanser seriene av CO2-skyer, sender den korte sekvenser av mulige handlingsmønstre til myggens hjerne. Det gir myggen beskjed om at et måltid mat er innenfor rekkevidde, og den blir dirigert hurtig og presist mot målet.

Tusenvis av barn dør hvert år av malaria, gul feber eller denguefeber, som smitter via mygg.

Noen lukter forkler duften av pust

En gruppe amerikanske forskere ved University of California har nettopp undersøkt om det er mulig å hindre myggens lukteorgan i å fange opp CO2.

De ble inspirert av en observasjon hos bananfluen som også har cpA-nerver og de samme signalmekanismene som mygg. Bananfluene skyr vanligvis CO2, for det er hovedingrediensen i et duftstoff de skiller ut når de varsler andre fluer om fare. Likevel blir de voldsomt tiltrukket av moden frukt som nettopp skiller ut mye CO2. Dette paradokset kan forklares med at moden frukt samtidig skiller ut noen hemmende duftstoffer som hindrer fluene i å oppfatte nærværet av CO2.

Forskerne har funnet ut at disse hemmende duftstoffene hindrer cpA-nervene i å sende signaler til hjernen om at det er CO2 i luften – og det gjelder både mygg og bananflue.

Forskerne gransket strukturen i de hemmende duftbestanddelene og fant flere kjemiske stoffer som kan påvirke myggens cpA-nerver. For eksempel kan stoffet butanon nøyaktig simulere effekten av CO2 ved å fremkalle en kort bølge av mulige handlingsmønstre fulgt av en pause, noe som skjuler at det er CO2 til stede.

Stoffet butandion får derimot cpA-nervene til å fyre av en vedvarende salve signaler over lang tid. Myggens hjerne blir da overstimulert, og det gjør den uimottagelig overfor skyene av CO2 som ellers ville avslørt oss og røpet overfor myggen at vi var til stede.