Ordet computer ble brukt for første gang i 1613, og den gangen var det en betegnelse for en person som utførte beregninger. Først fra slutten av det 19. århundret begynte uttrykket så smått å omfatte maskiner som ble brukt til å utføre beregningene.
Maskiner, som er blitt mer og mer avanserte, og som i dag ikke bare kan programmeres, men også lagre enorme datamengder. Les her om ti etapper på veien mot moderne datamaskiner:
I det sumeriske riket ble det brukt kulerammer til enkle matematiske utregninger, handelsberegninger og lignende.
En smart mann med sans for både matematikk og mekanikk i oldtidens Hellas konstruerte et apparat til å beregne himmellegemers posisjon med, noe som gjorde det enklere å navigere et skip. Bare ett eksemplar av dette apparatet, den såkalte Antikythera-mekanismen, har overlevd.
Wilhelm Scheibel oppfant en enkel regnemaskin som kan legge sammen og trekke fra, og som ringte med en klokke når tallene ble for store til at maskinen kunne håndtere dem. Dessverre fikk han aldri satt den i produksjon fordi prototypen ble ødelagt ved en brann.
Blaise Pascal konstruerte en avansert regnemaskin, først og fremst for å hjelpe faren som var skatteoppkrever i en fransk provins, slik at han ikke skulle bruke så mye tid på skatteberegninger.
I løpet av dette århundret ble regnstaven utviklet, et kalkuleringsredskap som ble brukt av blant andre ingeniører og teknikere til langt opp på 1900-tallet.
Joseph Marie Jacquard konstruerte en vev som ikke bare var automatisk, men som også kunne programmeres ved hjelp av primitive hullkort.
Charles Babbage konstruerte en komplisert mekanisk regnemaskin som også kunne programmeres. Den fikk imidlertid aldri den store utbredelsen, dels fordi den var både diger og komplisert, og dermed kostbar, og dels fordi Babbage ikke kunne la være med hele tiden å endre på den.
Etter flere forsøk kom Herman Hollerith frem til at det beste mediet til lagring av data til bruk for regnemaskiner og lignende var hullkort. Hullkortene ble brukt stort sett uforandret til langt opp på 1900-tallet.
George Stibitz konstruerte den første moderne digitale datamaskinen, såkalte model K. K står for kjøkkenbord (kitchen table) fordi det var der han satte den sammen.
Den britiske "Colossus computer", en av verdens første store datamaskiner, ble brukt til å knekke de tyske krigskodene under annen verdenskrig.
Kilder:
en.wikipedia.org: Computer
www.computerhistory.org
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.