Nå har det europeiske romteleskopet Herschel tatt et nytt bilde av de berømte "Skapelsens søyler". Skapelsens søyler er en del av Ørnetåken 6500 lysår unna, som er et område med intens stjernedannelse. Tåken er lett synlig i et mindre teleskop, men den ble for alvor berømt først da Hubble-teleskopet i 1995 tok det nesten ikoniske bildet av det som senere ble kjent som Skapelsens søyler – eller "Pillars of Creation".

Søylene er noen flere lysår lange armer av støv og gass i den store tåken. De er utsatt for en intens ultrafiolett stråling fra noen svært varme stjerner i klyngen. Strålingen er så sterk at den gradvis fordamper hydrogengassen i søylene, som derfor er i rask nedbrytning.

I søylene finnes det allikevel en rekke tette "gassklumper" som med tiden kan utvikle seg til stjerner. Men også disse "klumpene" er utsatt for sterk fordampning, og på engelsk kalles de derfor "Evaporating Gaseous Globules", eller bare "EGGs"

Men det Hubble ikke kunne vise, var om alle disse kosmiske eggene virkelig rommer stjerner som er i ferd med å bli dannet. Hubble har nemlig tatt bildene i synlig lys, som ikke er stand til å trenge gjennom de tette og mørke støvskyene som delvis skjuler eggene.

Dette har Herschel-teleskopet nå rettet opp i ved å vise oss søylene i infrarødt lys. Det infrarøde lyset trenger gjennom støvskyene, og gjør det mulig å følge stjernedannelsen på nært hold.

Ved å sammenligne det gamle Hubble-bildet til høyre med Herschels infrarøde bilde, ser man at de før så mørke søylene nå gløder i lyset av sin egen infrarøde varmestråling. Kilde: ESA/NASA

Fordampningen er mest intens i toppen av søylene, hvor flere av "eggene" nå er i ferd med å frigjøres helt fra søylene. Her er det fortsatt mulig at styrken på fordampningen i noen tilfeller kan ødelegge de kosmiske eggene før de rekker å utvikle seg til stjerner med planetsystemer.

Er søylene nå forsvunnet ?

På grunn av Ørnetåkens avstand ser vi den slik den så ut for 6500 år siden – et par tusen år før den første pyramiden ble bygd. Mye kan ha skjedd siden da, og i 2007 fremsatte forskere en ny teori basert på målinger fra det infrarøde Spitzer-teleskopet. De hevder at søylene muligens er blitt ødelagt for rundt 6000 år siden fordi en supernova eksploderte i nærheten. Budskapet om denne begivenheten når oss ikke før om flere hundre år.

Spitzer-bilde av Ørnetåken fra 2007. Man aner søylene til høyre i bildet. Formen av den grønne gasskyen til venstre ser ut til å være skapt av en sjokkbølge fra en nærliggende supernova. Sjokkbølgen kan senere bli katastrofal for søylene. Kilde: NASA/JPL

Spitzer viste nemlig at søylene er naboer til en stor gassky som bærer tydelige tegn på å være påvirket av en supernovaeksplosjon. Når en supernova eksploderer, sprer den gassmasser som beveger seg med mange tusen kilometer i sekundet ut i alle retninger. Denne gassen kan deretter dytte på støvskyene og søylene i Ørnetåken hvor nye stjerner dannes. Ettersom det finnes minst 20 svært store og varme stjerner i Ørnetåken, er det bare et spørsmål om tid før en av dem eksploderer.

Lyset fra supernovaen kan godt ha nådd Jorden for et par tusen år siden, hvor datidens mennesker i så fall har sett en uvanlig klar stjerne blusse opp på himmelen. Men ødeleggelsen eksplosjonen har skapt i tåken vil vi ikke se før langt ut i fremtiden.

Uansett viser Ørnetåken at det ikke er en enkel oppgave å danne nye stjerner. Vår egen Sol ble dannet for 4,6 milliarder år siden i en gasståke som minner om Ørnetåken, slik at vi har tydeligvis vært heldige som overlevde denne vanskelige fødselsprosessen.