Ved å kombinere lyset fra fire teleskoper på Paranal-observatoriet i Chile, har et team europeiske astronomer tatt de hittil beste bildene av en stjerne som er i ferd med å bli slukt av en annen stjerne. De viser en stor rød kjempestjerne som allerede har mister mer enn halvparten av sin masse til en mindre blå stjerne.

De 4 teleskopene har ett 1,8 meter stort speil hver, men de er bundet sammen med fiberoptiske kabler slik at de kan ta like skarpe bilder som et teleskop med et 130 meter stort speil. Det gir muligheter til bilder som er 50 ganger skarpere enn dem Hubble-teleskopet kan ta ute i rommet.

Astronomene har brukt dette virtuelle teleskopet til å studere dobbeltstjernen SS Leporis i stjernebildet Lepus (Haren). De to stjernene kretser om hverandre med en omløpstid på 260 døgn i en avstand som bare er litt større en avstanden mellom Solen og Jorden.

Den store stjernen blir slukt av den lille

De to stjernene er ganske forskjellige. Den ene er en mindre og varm stjerne med blålig farge, mens den andre er en stor rød kjempestjerne med en forholdsvis lav temperatur på rundt 3000 grader. Den røde stjernen er i virkeligheten ganske liten og kompakt, men er omgitt av en svært utstrakt atmosfære.

De nye bildene viser at denne tynne og rødglødende atmosfæren når ut til en firedel av avstanden mellom de to stjernene – omtrent tilsvarende Merkurs bane i vårt solsystem. Det er litt mindre enn forventet, og det gjør det vanskelig å forklare hvorfor den røde kjempestjernen er godt i gang med å miste atmosfære til den lille blå stjernen. Det er anslått at den blå stjernen allerede har spist rundt halvparten av den store stjernen.

Derfor mener astronomene nå at den røde stjernen selv har en del av skylden fordi den selv slynger ut stoff i rommet gjennom en veldig kraftig såkalt stjernevind. Det er denne vinden som den blå stjernen fanger opp. Tidligere har man antatt at det nesten var en "elv" av gass mellom de to stjernene.

En teknikk med muligheter

Den russiske Spektr-R satellitten. Den er utstyrt med en 10 meter stor parabolantenne til observasjon av radiobølger fra rommet. Kilde: NPO Lavochkin

Teknikken med å elektronisk koble sammen flere teleskoper har store muligheter. Det er ikke noe i veien for å koble sammen teleskoper som ligger flere kilometer fra hverandre. Men det er russerne som har tatt det største steget per dags dato. Dette skjedde med oppsendelsen i juli av satellitten Spektr-R. Eneste instrument om bord på satellitten er en veldig følsom radioantenne, utviklet for å kunne kobles elektronisk sammen med store radioteleskopene på Jorden.

For å skape det største mulige virtuelle teleskopet har Spektr-R en veldig avlang bane som nesten fører den ut til Månens bane. Det gir mulighet til et virtuelt teleskop 30 ganger større enn Jordens diameter. Målingene foretas i radioområdet, men i prinsippet skal det virtuelle radioteleskopet kunne skjelne en mynt på Månen.

Den første observasjonen ble gjort i november, der Spekr-R ble koblet til det 100 meter store radioteleskopet nær Bonn i Tyskland. Det var snakk om en prøvemåling av en fjern kvasar, og den gikk helt etter planen. Dermed er veien banet for å kunne studere svarte hull, til og med i galakser mange millioner lysår unna.