Det oppdages stadig vekk nye eksoplaneter, og i skrivende stund er antallet oppe i 704. Men langt fra de fleste er egnet til livet som vi kjenner det. Dette gjelder de mange planetene på jupiterstørrelse som går i bane så nær stjernene sine at temperaturen stiger til over 1000 grader.

Det betyr allikevel ikke at vi nødvendigvis er alene i Melkeveien. Det er først nå, takket være Kepler-satellitten, at vi har muligheten til å finne planeter på størrelse med Jorden. Foreløpig har vi bare de første målingene fra Kepler, men i de kommende årene forventer vi at Kepler vil øke antall eksoplaneter til kanskje flere tusen. Det ville vært underlig om ikke noen beboelig planet skulle dukke opp.

Forskere setter opp de 10 mest beboelige klodene

Mens vi venter på resultatene fra Kepler, har et internasjonalt team av forskere brukt tiden til å sette opp en livets Topp 10 liste av klodene vi allerede vet om. Det er ikke så rart at 7 av 10 befinner seg i vårt eget solsystem, hvor betingelsene for nærmere studier tross alt er mye bedre.

Listen er basert på det såkalte PHI-tallet, som står for Planet Habitability Index, og som er en måleenhet over planeters beboelighet. Her er det tatt hensyn til mange faktorer. Blant de viktigste kan vi nevne

• Har planeten en atmosfære og eventuelt et magnetfelt?
• Finnes det innsjøer eller hav på overflaten – ikke nødvendigvis av vann?
• Finnes det en energikilde som liv kan utnytte?
• Finnes de nødvendige kjemiske byggeklossene for liv på planeten?

Man har prøvd være fordomsfri. Derfor trenger ikke en energikilde å være selve Solen eller en stjerne. Det kan også være snakk om energi fra tidevannskraft – noe som har vist seg å være viktig i det ytre solsystemet. Metanhav er vektet nesten på lik linje som hav av vann.
PHI angis som et tall mellom 0 og 1, hvor 1 betyr at det med sikkerhet er liv på planeten. Jorden er derfor den eneste planeten vi på nåværende tidspunkt kan tildele PHI-verdien 1.

Livets Topp 10

Listen fra tidsskriftet Astrobiology har følgende 10 kandidater til de mest beboelige klodene vi vet om for tiden:
• Titan 0,64
• Mars 0,59
• Europa 0,49
• Gliese 581 g 0,45
• Gliese 581 d 0,43
• Gliese 581 c 0,41
• Jupiter 0,37
• Saturn 0,37
• Venus 0,37
• Enceladus 0,35

En tegning av de store metansjøene på Titan. Legg merke til den rødbrune atmosfæren som skyldes en dis av organiske molekyler. Kilde JPL/NASA og Steven Hobbs

Nummer 1 på listen er Saturns store måne Titan. Titan skårer veldig høyt fordi den er det eneste stedet utenfor Jorden hvor vi har funnet ekte innsjøer og små hav – selv om de består av flytende metan som holder – 180 grader. Dessuten har Titan en tett atmosfære.

Vi ser at et fremmed solsystem bidrar med hele 3 planeter, nemlig Gliese 581-systemet, bare 20,5 lysår unna. Gliese 581 er selv en liten rød dvergstjerne, mye mindre en Solen. De 5–6 planetene vi nå vet om ligger veldig nær stjernen, og de 3 fra listen ligger i det området man kan kalle for stjernens livssone. Alle de 3 planetene er betydelig større enn Jorden.

Hvis liv er mulig på Jupiter, Saturn og Venus, kan det bli funnet i de tette atmosfærene som omgir disse 3 klodene. Det er faktisk visse kjemiske tegn på at det kan finnes mikroorganismer i skylaget rundt Venus.

På Jupiters måne Europa ble det nylig oppdaget en innsjø rett under den isdekkede overflaten, og det styrker teorien om at det finnes et dypt hav under isen – denne gangen av vanlig vann. Geysirene på Saturns måne Enceladus tyder på at også denne lille månen av is kanskje har et hav dypt under overflaten.

Nyoppdaget innsjø under isen på Jupitermånen Europa. Sjøen har fått overflaten av is til å sprekke og synke litt sammen. Kilde NASA

OBS: NASAs Kepler-satellitt har akkurat funnet en planet bare litt større enn Jorden, som kretser i livssonen rundt en sollignende stjerne 600 lysår unna. Vi følger opp denne oppdagelsen i neste blogg.