Med oppskytingen av Tiangong 1 29. september har kineserne tatt sitt første skritt mot å bygge en romstasjon rundt 2020. Det vil nok være galt å kalle Tiangong 1 for en ekte romstasjon; den veier bare 8,5 tonn og er av samme størrelse som de bemannede romskipene, Shenzhou.

Formålet er primært å øve på sammenkoblingsteknikken. Hittil har Kina aldri koblet sammen to romskip ute i verdensrommet, og denne teknikken er en helt nødvendig forutsetning for å bygge en ekte romstasjon.

Målet er en romstasjon av nesten samme størrelse som den gamle russiske Mir-stasjonen. Men det vil kreve en rakett som kan sende 20 tonn tunge moduler ut i bane rundt jorden, og en slik rakett har ennå ikke kineserne.

Frem til 2020 vil de derfor forberede den store romstasjonen ved å sende opp tre små Tiangong-stasjoner. Tiangong betyr for øvrig "det himmelske palass", og det må sies å være et særdeles godt navn.

Tiangong baner veien

Shenzhou-romskip kobler seg sammen med Tiangong 1 (til venstre). Kilde China manned Space Engineering Office

Kineserne er egentlig ganske åpne om sine planer. I oktober eller november skal romskipet Shenzhou 8 kobles sammen med Tiangong. Romskipet sendes opp uten besetning, og hele sammenkoblingen styres fra Jorden. Hvis dette forsøket går bra, skal Shenzhou 9 og 10 sendes opp i 2012, hver med tre taikonauter – som er det kineserne kaller sine astronauter – om bord.

De skal selvfølgelig foreta en sammenkobling, for deretter å oppholde seg noen få dager om bord på Tiangong. Der er det verken mye forsyninger eller utstyr, så oppholdene blir kortvarige. Kineserne har for øvrig fortalt at Tiangong har treningsutstyr om bord til taikonautene , slik at de kan motvirke virkningene av vektløshet med fysisk trening. Dessuten er "taket" og "gulvet" malt i hver sin farge for å gi en viss følelse av opp og ned.

Tiangong 2 skal sendes opp i 2013 og gi tre taikonauter mulighet til et tre ukers langt opphold i rommet. Det blir Kinas første langvarige romflyging. Tiangong 3 skal sendes opp rundt 2015, og muligens være i stand til å motta forsyningsromskipet fra Jorden. I hvert fall snakker kineserne om et opptil seks ukers langt opphold for tre taikonauter.

Intet romkappløp

Amerikanerne snakker mye om at USA nå er i et romkappløp med Kina, men det er ikke tilfellet. Kina har hatt et romprogram siden 1970, som har to hovedmål: For det første skal romfarten bidra til å utvikle Kina økonomisk – og det betyr oppskytinger av bl.a. satellitter til kommunikasjon, jordovervåking og værvarsel.

For det andre skal romfarten styrke Kina militært, derfor har Kina sendt opp en del spionsatellitter. Et av de største romprosjektene i Kina akkurat nå er oppbyggingen av et system av navigasjonssatellitter – en kinesisk utgave av amerikanernes GPS. Både de militære og sivile fordelene med et slikt system er innlysende.

Kinas romprogram følger sitt eget tempo og sin egen logikk. Det bemannede romprogrammet er kommet sent og utvikler seg heller langsomt – derfor har det bare vært tre bemannede oppskytinger siden 2003. Programmets formål er å etablere Kinas posisjon som rommakt, men Kina søker ikke å oppnå prestisje ved å samarbeide med en allerede etablert rommakt som USA. På den andre siden har kineserne heller ikke noe imot å samarbeide – men bare hvis Kina kan se en klar fordel.

Kinesisk romstasjon

Endelig mål er en 60 tonn stor kinesisk romstasjon i 2020. Kilde: China daily

Romstasjonen som Kina planlegger, får en vekt på 60 tonn – romstasjonen ISS veier syv ganger så mye. Ennå har ikke Kina en mellomstor rakett til 20 tonn tunge satellitter, og en virkelig stor rakett, som kunne bane veien for en måneferd, ligger mange år inn i fremtiden.

Men Kina er fornøyd. Kina er et asiatisk land, og de er Asias største rommakt, mye større enn både Japan og India – og det teller. Deres romprogram viser at de har en moderne industri, noe som er bra for handelsavtaler.

Til slutt er Kina klar over at bemannede romflyginger kanskje er litt overvurdert, selv om de gir prestisje. I mange år fremover vil romfarten være konsentrert om nyttesatellitter til f.eks. navigasjon, telefon og TV, samt værvarsel og militære satellitter. Det er her det virkelige behovet er, der Kina med sine lave priser og gode kvalitet, kan bli en sterk konkurrent til Vesten.

Foto: China.org.cn, China Manned Space Engineering Office, China Daily