Satellitten Kepler har funnet en planet som har en del til felles med Jorden.

En tegning av den nyoppdagede planeten Kepler 22b. Kilde: NASA

Planeten kretser rundt en stjerne 600 lysår unna i en slik avstand at den sannsynligvis bare er litt varmere en Jorden. Det betyr at planeten, som har fått navnet Kepler 22b, har gode muligheter for å romme liv.

Kepler 22b er allikevel ikke helt lik Jorden. Diameteren er 2,4 ganger større enn Jorden, og det betyr at planeten har større gravitasjonskraft enn Jorden, og sikkert også en tettere atmosfære. Den har en omløpstid på 290 dager rundt stjernen sin. Det er jo mindre en Jordens år på 365 dager, og det betyr at Kepler 22b er litt nærmere sin stjerne enn Jorden er Solen.

Den korte avstanden trenger ikke by på de helt store utfordringene fordi stjernen er litt mindre og kaldere enn Solen. Den sender ut 25 % mindre lys enn Solen, og det gir Kepler 22b en beregnet temperatur på 22 grader, som bare er litt over Jordens gjennomsnittstemperatur på 15 grader. Beregningen er allikevel ganske usikker fordi vi ikke vet hvor stor drivhuseffekten er på Kepler 22b. Med en tett atmosfære kan Kepler 22b ha en mye sterkere drivhuseffekt en Jorden – særlig hvis atmosfæren inneholder mye CO2.

Det er selvfølgelig fristende å bruke fantasien til å befolke Kepler 22b med dyr og planter som på Jorden. Det er også mulig at Kepler 22b er en planet av stein og metall som Jorden, med hav og kontinenter. Men det kan også tenkes at det er en liten gassplanet som minner mer om Jupiter og Saturn. Informasjonen vi har per i dag gjør det ikke mulig å skille mellom disse to mulighetene.

Den store planetjakten

Kepler-satellitten leter etter exoplaneter fra en bane hvor den i en avstand av flere millioner kilometer følger etter Jordens bane rundt Solen. Kilde: NASA

Planeten har fått navnet Kepler 22b fordi den er nr. 22 i rekken av helt sikre planeter som Kepler har oppdaget. Betegnelsen Kepler 22a er gitt til stjernen. Men tallet kan raskt endres fordi Kepler har observert ikke mindre enn 2326 mulige planeter som bare venter på endelig bekreftelse.

Kepler oppdager planeter ved å måle formørkelsen som oppstår når en planet glir foran stjernen sin. Kepler må måle 3 formørkelser før planeten kan erklæres bekreftet. Med 3 formørkelser er det også mulig å gi et sikrere estimat over planetens størrelse og omløpstid.

Av de 2326 planetkanditatene som Kepler har funnet til nå, er 207 på omtrent samme størrelse som Jorden, 1181 er på størrelse med Neptun, 203 på størrelse med Jupiter og 55 større enn Jupiter. Så kommer antallet planeter hvor størrelsen ennå ikke er bestemt.

Det store antallet planeter på størrelse med Netpun og Jupiter henger sammen med at det er lett å oppdage disse planetene – særlig hvis de har en kort omløpstid. Mange av de store planetene har en omløpstid på få dager eller uker, og det gjør det raskt å samle inn de nødvendige tre formørkelsene.

Små planeter på Jordens størrelse med en omløpstid på rundt 1 år er en vanskeligere oppgave. Men i mars har Kepler vært 3 år ute i rommet, og det betyr at antallet bekreftede planeter med en bane nesten som Jorden vil øke voldsomt i løpet av 2012.

Et spørsmål om beliggenhet

Når man kjøper bolig, er spørsmålet om beliggenhet ofte avgjørende. Det samme gjelder planeter. Planetene vi er interessert i må ha mulighet for liv slik vi kjenner det, og det betyr at de verken må være for varme eller kalde. Hver stjerne har en sone rundt seg der en planet kan ha en passende temperatur for å romme liv. Går man utenfor denne sonen blir det fort verre. Venus med en temperatur på 480 grader er et godt eksempel.

Dessverre ser det allerede nå slik ut at bare 48 av planetkandidatene ligger innenfor denne såkalte livssonen. Dette er en nedgang fra et tidligere estimert tall på 54. Det skyldes at vi har skjerpet definisjonen av livssonen for å være sikker på at en planet i denne sonen også har et egnet klima.

Kepler 22b er kanskje ikke Jordens tvilling, men med sitt milde klima er den veldig lik. Og innen utgangen av 2012 er det nok ganske sikkert at vi finner en planet vi kan døpe Terra Nova – den nye Jord.