Et nytt år er nettopp begynt, og Jorden har dermed begynt på en ny tur rundt Solen. Året passer godt til å måle både lengden av et menneskeliv og historiens gang: Vi har hulemalerier som er 35 000 år gamle, og vår nedskrevne historie går i hvert fall 5000 år tilbake i tid.

De berømte hulemaleriene i Lascaux i Frankrike er bare 17 000 år gamle, og dermed halvparten så gamle som de eldste maleriene vi kjenner til. Kilde: Wikipedia

Det er kanskje lang tid for oss, men i astronomien regner vi med millioner og milliarder av år. Dette er altfor stort til å fortelle oss noe som helst, slik at vi for tiden bruker et annet tidsmål, nemlig et galaktisk år. Et galaktisk år er tiden det tar Solen å bevege seg én gang rundt Melkeveiens sentrum, eller 225 millioner år. Målt i galaktiske år blir både Jordens og Universets historie lettere å forstå.

En ny kalender

Enhver tidsregning må ha en begynnelse, og her er det naturlig å sette år null den gangen Solen ble dannet for 4,5 milliarder år siden og dermed begynte å kretse rundt Melkeveiens sentrum. Det er 20 galaktiske år siden, og vi kan nå finne de viktigste årstallene i den nye kalenderen. Galaktiske år forkortes normalt til GY, som står for Galactic Year.

-40 GY Universet dannes i big bang
-39 GY Melkeveien begynner å dannes
0 GY Solen dannes
4 GY Havene dannes på Jorden
6 GY Encellet liv oppstår
18 GY De første dyrene og plantene oppstår
19 GY Masseutryddelsen
20 GY Mennesket oppstår – nåtiden

Det er verdt å legge merke til at selv om det har vært liv på Jorden i hele 14 galaktiske år, har livet for det meste vært encellet. Dyr og planter slik vi kjenner dem er i dette perspektivet en ny oppfinnelse, med en historie på bare to galaktiske år. Legg også merke til at solsystemet har eksistert i 1/3 av universets alder på 60 galaktiske år.

Det siste galaktiske året

Det er jo normalt å se tilbake på året som gikk, og Jorden har da også opplevd en del av det siste galaktiske året. Da det begynte, var den store masseutryddelsen i overgangen mellom perm og trias akkurat over. På kort tid døde 96 % av alle sjødyr og 70 % av alle landdyr ut, og det tok mange millioner år før livet igjen begynte å blomstre. Årsaken vet vi ikke med sikkerhet, men omfattende vulkansk virksomhet i Sibir kombinert med en voldsom økning i mengden giftig sulfid fra bakterier har vært nevnt.

For ett galaktisk år siden var alle Jordens kontinenter samlet i et superkontinent kalt Pangea. Kilde: East Tennessee State University

Men ved siste galaktiske nyttår var livet kommet igjen. Vi ser den første begynnelsen på dinosaurene, men de bodde på en klode der alle kontinentene var samlet i ett stort superkontinent kalt Pangea. Det var helt annet klima enn i dag, og hele det siste galaktiske året gikk med til å bryte opp dette superkontinentet og skape det kartet vi kjenner i dag.

Mens dinosaurene utviklet seg og begynte å innta Jorden, beveget Solen seg stille og rolig gjennom Melkeveien. Noen ganger krysset den en spiralarm, og himmelen ble full av unge og varme stjerner. Av og til har en supernova eksplodert ganske nær, og Jorden er i flere tiår blitt utsatt for kraftig stråling. Andre ganger har Solen passert gjennom mer øde områder med bare få stjerner på himmelen – og kanskje møtt støvskyer som har kunnet svekke Solens lys og sende Jorden inn i en lang og kald istid.

For 3,5 galaktiske måneder siden ble Jorden rammet av en 10 km stor asteroide, og dinosaurene døde ut – slik at pattedyrene bare har dominert i litt over tre galaktiske måneder. Menneskets historie går bare tre galaktiske timer tilbake – man kan ikke la være å tenke over hva det neste galaktiske året kan bringe. Og med disse ordene ønsker vi våre lesere et godt nyttår.