Akkurat i tide kl 16.02 lørdag 26. november startet den hittil største marsbilen, Curiosity, på sin 8 måneder lange ferd til Mars. Atlas 5-raketten sendte først Curiosity inn i en lav bane rundt Jorden. Bare 20 minutter senere ble rakettens siste trinn slått på igjen, og kursen ble satt mot Mars.
.

Atlas 5-raketten skyter opp Curiosity fra Cape Canaveral med kurs mot Mars. Kilde: NASA

Når Curiosity når frem til Mars 5. august 2012, vil ankomsten være "six minutes of terror". Slik omtaler teamet bak Curiosity landingsmanøveren som skal bringe den 900 kg tunge marsroveren til landing i Gale-krateret.

Metoden, som går under navnet "Sky Crane", har aldri vært forsøkt før. Når Curiosity møter marsatmosfæren med en fart på 21 000 km i timen, blir den bremset av et varmeskjold. I en høyde av 10 km foldes det ut en fallskjerm, men den blir sluppet i en høyde på 1,8 km. Da blir resten opp til kranen.

Curiosity senkes fra Sky Crane ned til overflaten på Mars ved hjelp av lange liner . Kilde: NASA

Bremseraketter reduserer farten til kranen henger nesten helt rolig 20 meter oppe. Deretter blir Curiosity firt ned i noen lange liner. Den lander forhåpentlig på alle 6 hjul, slik at den umiddelbart kan begynne utforskningen av Mars. Uten vekten av roveren får bremserakettene kranen til å stige opp igjen, slik at den etter en kort flytur kan falle ned i trygg avstand fra Curiosity.

Et godt sted å lande

Det har tatt NASAs beste eksperter flere år å velge landingsstedet, det 154 km store Gale-krateret, som befinner seg bare 4 grader sør for ekvator på Mars. Krateret er veldig dypt, og i midten er det et nesten 5000 meter høyt fjell – og det er nettopp dette som lokket astronomene. Fjellet er nemlig lagdelt og gir dermed en fantastisk oversikt over geologisk historie på Mars.

Den lange kjøreturen blir dramatisk fra kraterets dype bunn over 4000 meter under overflaten og bort til fjellet, for ruten fører Curiosity gjennom et svært ujevnt terreng med kløfter og og bratte fjellsider. Men belønningen kommer når bilen nærmer seg fjellet i midten.

Ved foten av fjellet finner vi de eldste avleiringene med en alder på 3–4 milliarder år. Målinger fra rommet har vist at det er snakk om leireavleiringer som dannes når vann bryter ned steinmateriale. Der vil Curiosity kanskje finne de hittil beste sporene fra tiden da Mars muligens hadde innsjøer og hav. Hvis det overhodet finnes fossiler på Mars, er det nok i disse eldgamle lagene de vil dukke opp. Høyere opp møter Curiosity avleiringer av sulfater og karbonater. Slike avleiringer dannes når mineralholdig vann fordamper.

Generelt er det slik at jo høyere Curiosity kommer, jo yngre blir avleiringene. Målinger fra satellittene som kretser rundt Mars viser at avleiringene vitner om en gradvis uttørking av Mars til det nåværende ørkenklimaet. Curiositys tur opp fjellet blir sammenlignet med opplevelsen en geolog ville hatt ved å gå fra bunnen av Grand Canyon og opp til overflaten.

Gale-krateret, der Curiosity skal lande innenfor den gule ellipsen. Legg merke til det 5000 meter høye fjellet i midten. Kilde: NASA

Den viktigste nye oppgaven Curiosity må klare er å finne organisk stoff på overflaten. De 2 Viking-romsondene fant ingen spor etter organisk stoff da de landet i 1976, og det fikk vitenskapsfolk til å forkaste andre målinger som ellers kunne tyde på liv. Finner Curiosity organisk stoff med sine langt mer følsomme instrumenter, vil det være et avgjørende skritt for dem som håper å finne liv på Mars.

Atomkraft skal sikre lang levetid

I motsetning til sine to forgjengere Spirit og Opportunity er Curiosity atomdrevet. Den har to plutoniumgeneratorer, og det gjør bilen uavhengig av støvstormer. Det har skjedd flere ganger at de to små marsbilene nesten er gått i stå fordi solcellepanelene ble dekket av støv. Heldigvis blåste mesteparten vekk, men over lengre tid er det ikke til å unngå at solcellene blir dekket av stadig mer støv og dermed blir mindre effektive.

Nettopp på grunn av plutoniumgeneratorene skal Curiosity være garantert en levetid på minst to år og en kjørelengde på minimum 20 km. Men når man tenker på at Opportunity hadde en forventet levetid på 3 måneder og har klart seg i snart 8 år og 33 km på Mars, er det håp om at Curiosity også vil kjøre rundt i det enorme Gale-krateret med en gjennomsnittsfart på 30 meter om dagen i mange år fremover.