Vaksine kan kanskje utrydde brystkreften

Fra Illustrert Vitenskaps Årbok 2010 Forskere ved Cleveland Clinic i Ohio, USA, offentliggjorde i slutten av mai noen lovende resultater av forsøk med å vaksinere mus mot brystkreft. ”Hvis dette virker like godt på mennesker som på mus, vil det være et fantastisk gjennombrudd. Vi vil kunne utrydde brystkreft helt og holdent,” uttalte forsøkslederen Vincent Tuohy.

Det er første gang det har lykkes å identifisere en egenskap ved kreftceller som gjør at immunsystemet kan skille dem fra friske celler. Dermed kan det bekjempe ­svulstene, mens friske celler skånes. Kreftceller er normalt vanskelige å kjenne igjen fordi de er en omprogrammert utgave av kroppens egne celler som ikke kan styre sin egen vekst. Men fors­kerne i Cleveland oppdaget at en celle fra brystvevet som blir syk og endrer seg til en kreftcelle, gjenn­om­går en utvikling som ligner brystkjertlenes naturlige utvikling hos nybakte musemødre. Cellene begynner blant annet å danne pro­teinet alfa-laktalbumin, som finnes i melken til pattedyr.

Oppdagelsen har fått forskerne til å vaksinere mus med melkeproteinet, slik at de danner antistoffer mot det. Dermed har de lagd en vaksine som kan beskytte musene mot brystkreft. Forskerne har testet den på laboratoriemus som er genetisk programmert til å utvikle brystkreft – i en alder av bare et halvt år har halvparten svulster i brystvevet. To ­måneder gamle museunger ble vaksinert, og da de var fylt ti måneder, hadde ingen av dem fått brystkreft.

Begge mus er infisert med brystkreft, men immunsystemet går bare til angrep – de brune områdene i bildet øverst – hos den som er vaksinert.

Som kontroll fulgte fors­kerne museunger som ikke ble vaksinert – da de var ti måneder, hadde alle svulster på størrelse med erter. Vaksinen kan altså forebygge brystkreft, men et annet forsøk viste at den også kan behandle svulster som allerede har oppstått. Vanlige mus fikk sprøytet inn 20 000 brystkreftceller under huden, og fem dager senere ble halvparten av dem vaksinert, men ikke resten. I dette forsøket fikk alle musene svulster, men hos de vaksinerte var de 40 prosent mindre.

Forskerne prøver nå om de kan oppnå de samme gode ­resultatene hos mennesker. Det de vet med sikkerhet, er at brystkreftceller hos kvinner også danner alfa-laktalbumin, og at mennesker er i stand til å danne antistoffer mot proteinet, slik at det angripes av immunforsvaret. Det avgjørende eks­perimentet skal vise om vaksinen kan angripe kreftceller i en kvinnekropp, men det vil gå et par år før det gjennomføres.

Hvis vaksinen blir en realitet, må vaksinerte kvinner imidlertid sørge for å ikke få flere barn. Et svangerskap vil nemlig få brystkjertlene til å danne alfa-laktalbumin, som immunsystemet umiddelbart vil angripe. Det kan starte en ubehagelig og muligens farlig betennelsesreaksjon, som også vil gjøre kvinnen ute av stand til å amme. Vaksinen bør altså bare gis til kvinner rundt overgangsalderen. Dette vil imidlertid ikke begrense vaksinens anvendelighet ettersom risikoen for brystkreft øker med alderen. Rundt 77 prosent av alle tilfeller rammer kvinner som er over 50 år gamle.